Med verden som klasserom

Det hele begynnte en kald og mørk septembermorgen ombord på T/S GUNILLA innen noen hadde stått opp. Den onde sniker seg opp og skrur igjen avløpet til gråvannet som står under de vantette dørene. Dette er en ganske komplisert prosess, som krever mye planlegging og god teknikk. Man må vite hvor det sitter og vri det 20 hakk for att røret skal stenges. Derfor ble hytt 9, 10, 4 og 3 vekt i morges av att det kom gråvann opp av vaskene deres, og dramaet begynnte. Jørgen var ikke særlig blid ved morgenoppstillingen, og ingen kunne tenke seg hvem den skyldige kunne være..

Då, bare ett par timer senere skal midskipsvakten fikse røylene klare til å sette på råene. De var begge fine og hvite når vi pakket den utenfor gøteborg, men når Felicia og Nils nå skal rulle de ut kan de ikke holde tilbake skriket. NAVIGARE NECESSE EST (seiling er nødvendig, ett seilmotto) var skrevet med store mørke bokstaver over hele seilet. Og noen ombord må være den skyldige…

Sånn er casen ombord. Jeg kan verkligen ikke se for meg noen av elevene som skal kunne gjøre dette, men befalet mener bestemt det er noen ombord. Alle peker ut alle og det er en skikkelig krimhostorie ombord.. Hvordan den ender er det ingen som vet, men Ellen lærte seg i går hengeløkken…

Endelig!

Etter timer med ventning, pakking ut, nye sikkerhetsgjennomganger, og inventering av masse mat (bla. 0,5 tonn ost) var det endelig tid for avreise!.Solen skinnte og over 200 foreldre og bekjente sto aa vinket naar vi seilet fra oyen. Grunilla var paa langt var klar, og derfor laa vi for anker to dager rett utenfor sverige etterpaa. Ikke hadde hun seil, ikke virket sikkerhetsbaaten, maten og ting sto over allt, noe alarmgreier var feil m.m. Mange syntes det var veldig rart aa ligge rett utenfor hjemmet og allikevell vare saa langt hjemmefra..

Livet om bord er igjen fantastisk, og det kjennes som om vi aldri har forlatt baaten. Den eneste forskjelellen er att naa glir allt mye bedre, nya vakter, alle kjenner alle rutiner, og litt lavere temperatur. Det nye befalet er ungt og virker kjempekoselige. Mange av de er kjente ansikter fra for, enten fra gamle reiser, eller fra seilbaaten Goteborg. Paa denne reisene er det lagt opp til att elevene faar mer ansvar, og det er noe som er veldig moro. Naa fikser vi nesten allt selv! Men det er sykt hvor mye man har glemt siden sist. Repitisjon av alle tamper og seilsetting var definitivt nodvendig, og flere var litt moe i beina naar de igjen svaiet i toppen av stormasten, 34 moh. Kjekt var det uansett..

Naa barer det mot l=FCbeck. Sol og perfekt vind lover oss att det skal bli en fantastisk segling. Alt gaar ikke knirkefritt ennaa, men det er ikke lenge til naa saa skal allt gaa paa skinner igjen, om ikke ennu bedre. Saa skal vi til Laaubeck og spise marsipan.

Shipp o hoi!

Endelig, har vi ankommet denne fantastisk koselige byen. Dette er en liten by med gamle hus fra 1500-tallet. Gamlebyen ligger på en liten øy og er veldig lik den var for så mange hundre år siden. Bare hovedgatene med de største internationale butikkene er endret. Her finns også mange majestetiske kirker, små smug, og masse masse masse små koselige kafeer.

Den første dagen gikk mest til sviving rundt, litt shopping, og bli kjent med byen. Så hadde vi en dag med vakt ombord hvor vi føsrt hadde litt seilteori følr vi tok fatt på alle de 100 ulike prosjektene vi har ombord som må fikses.

Så var det den store skoledagen. Før lunsj var det skolebesøk. Vi tyskelever ble satt i en tyskklasse hvor de diskuterte den politske situasjonen i Sudan og Dafur. Dette er ett tema som er vanskelig å henge med i på norsk/svensk, så på tysk var det helt umulig. Men etterpå satt vi i kantinen og snakket med dem om skoleprosjektene våre, og det gikk alldeles utmerket =3D) Jeg kan fantisk gjøre meg forstått på tysk!! Hehe. Etterpå var det guidet tur i byen. Guiden var dyktig og vi fikk sett masser av flotte bygninger, gamle sjømannshus, små bakgårder og de største kirkene. Det er så greit med disse guidede turene, for da har men sett hva man behøver og må ikke tenke på det lengre… Kvelden var vi på kafe og hadde det helt toppen.

Siden dette er tysk-elevenes eneste sjangs på reisen, hade KiKi gitt oss værdens rareste oppgaver. Det var ærender og ting de trengte ombord vi skulle kjøpe- Hvor mye tysk prat=E9r man nær man skal kjøpe en vannkoker?? Ikke mye!! Eller pleksiglass, klokke, kulepenner m.m. Og mange av sakene veide sykt mye… Markelige oppgaver.. Men någen kjekke tyskting gjørr vi også. Kino var kansje det gøyeste =3D)

I morgen skal vi på arbeitsleir.. Spennende og noe jeg virkelig ser fram til

elev14@ship.gunilla.nu

dette e min mail på båten. SEND MAIL!! fortell om väret hjemme, hva som skjer i sporten/nyhetene, sladder… hva som helst.. Man havner så etter når man er på båten og bare får ett svensk nyhetsmail hver dag. Og gleden når man slår på dataen og det tikker inn en mail er så sinnsykt stor ombord, så fyr lös!! Også når dere er her inne og leser.. skriv noen ord jaffal.. Det settes så sinnsykt stor pris på <3

Nå reiser vi om bare noen timer.. Allt er så spennende og nytt, men allikevell kjent. Folk er triste for de vil savne sine kjäre, men ser fram til reisen! Og Gunilla er en byggeplass hvor ingenting er klart ikke har hun seil (de kommer i Lübeck), ikke er all maten der, ikke funker allt som det skall, mye må ennå fikses, livflåtene er ikke på plass ennu m.m.  jaja, vi kommer nokk avgårde en gang!

Sees i november <3

Öckerö                      22-23/8
Kungsö                     23-24/8
Lübeck (Tyskland)      27/8-1/9
Antwerpen (Beliga)     8-13/9
Portsmouth (England) 17-22/9
Cherboug (Frankrike)  24-29/9
Cork (Irland)              4-9/10
La Coruña (Spania)     14-19/10
Lissabon (Portugal)     24-29/10
Cádiz (Spania)            2-9/11

Javell, nå var det på an igjen. Denne gangen går turen i Europa, og vi segler fra öckerö i sverige til spania. Det er på en måte reisen før forrige reise..

Mange vil se på denne reisen som en litt kjedeligere enn den forrige, men jeg velger heller å se på den som litt annerledes. Moro blir det nokk uansett!!

Jeg kommer tilbake når jeg vet detaljert reiserute, mailadresse og sånne viktige ting. Nå er det bare masse masse pakking og viktige/uviktige ting som må fikses..

forsatt go sommer!!!

Nå endelig har jeg klart å samle biler fra reise 1 på ett sted. Nå er de samlet, redigert og med bildetekster. Jeg har prøvd å begrense meg, men det er så ufatteril mange bilder og ting jeg vil vise, att det allikevell er noen hundre. Men det er bare en brøkdel av de 4000 beste.. Enjoy

http://picasaweb.google.com/Agnethe.b

Heisann alle sammen!

Nå er eventyret snart over! På fredag letter flyet fra Cartagena, og lørdag kvell kommer jeg hjem en gang. Det kan jo virke som en stund til, men her ombord har vi forebredt oss lenge nå. Helt siden vi forlot Grenada har vaktene stort sett bare gått med til å rydde vaske og fullføre prosjekter. I dag har vi ikke fått gå i land i det hele tatt, men alle mann har vasket i til sammen 616 timer (14 per prs). Nå er alt skinnende rent! Og siden vi har arbeider så effektivt i dag får vi gå i land i morgen! Jippi!!

Ellers har det vært ganske så kaos i det siste. Vi begynte å pakke i går formiddag, og i morges skulle alle være helt ferdige. Det var rart å pakke alt når vi hadde 3 netter igjen, men nå kjennes det ganske godt. Snart hjemme!! Vi har lenge levd i skrekken for å bare få ha med 20 kg hjem, men i dag fikk vi endelig vita att de hadde klart å forhandle seg til 5 kilo ekstra, så nå er det 25 kg pluss håndbakgage!! Det er jo kjempemasse, og jeg trenger ikke å ha på meg så alt for mye klær på flyet… Etter att vi begynte å pakke har alle veit bagasjen hele tiden, og mye klær ble gitt til barnehjem her. Stort alle toalettsaker legger vi igjen vi til de som kommer etter oss, blant annet en søppelsekk med bind og tamponger! Annet som har skapt kaos er att 6 stakkarser ikke har fått plass på flyet hjem. De har flybilletter, men ikke plass på flyet!! Så når de kommer hjem er for øyeblikket uvisst!! Stakkars!

I morgen skal vi gjøre siste rydding, levere inn dataene, selene, vestene og annet lånt utstyr. Derfor vil ikke mailen min fungere lenger, en annen heldig vil få den.. Så dette er altså også en melding om att denne mail en nå ikke er i bruk lenger. I vertfall ikke før til neste reise…

Ellers er livet fint. Sol, usedvanlig koselig by og godt humør. Gleder meg til å komme hjem snart!!

Grenada er ett flott sted. De er ganske så turistvennlige, noe man setter veldig pris på etter att man har vært i så mange land og oppsøkt ikke-tursisaktige steder. Her har de ekte godteri (nei, det er ikke det eneste vi tenker på, men vi er glade i det når vi får tak i det, for det er sjeldent..), ekte doer, snakker engelsk (heller ikke noe vi har opplevd for ofte på reisen), lange hvite strender, blått hav, korallrev, m.m. Såå sjønnt. Vår første dag i havn brukte vil til å se oss litt omkring, få innformasjon i 2 timer av en kjedelig gubbe som pratet masse masse masse, og å shoppe. Dagen derpå var det seriøse fellesstudier med guidet tur rundt på øyen. Vi besøkte mindre landsbyer, kakaofabrikk (mmm, god og billig kakao), strand med lite korallrev, cricketspill, romdestelleri (ja, vi fikk smake - som en del av kjemistudiene :P) og vannfall. Det siste stoppet var det vi la mest tid til, til alle elevenes store begeistring. Vi badet, hoppet og nøt naturen :)  Tredje dag i land var vi på besøk i en jenteskole. Det var moro og lærerikt å prate og intervjue jenter i vår alder, og sammenligne. Vi pratet om alt mellom himmel og gjord, først om skole, studier og fritid, men gikk fort over til gutter, hår, sminke, musikk og sånne greier. Vi gikk på stranden etter lunsj, og bare hadde det veldig koselig, solet, badet og nøt livet. Sånne ting som man bør unne seg som student i verden. Den kvelden var vi på byen med noen av jentene. Det var veldig trivelig, og vi ble godt kjent.  

Så har vi hatt en av de klassiske dagene hvor man er landgangsvakt. Det innebærer knakking av rust, vasking av hele båten, og annet diverse vedlikeholdsarbeid. Sånn man bare må får att Gunilla skal henge sammen. Og jeg må innrømme, det er mye gøyere å gjøre det her i stekende sol og med utlikt over krystallblått hav enn hjemme i kaldt regnvær, så jeg klager ikke!

Hvilken fantastisk dag. Styrbords vakt (oss) var så ”heldige” att vi fikk æren av å brasse klokken i natt. Det vil si att vår vakt fikk 5 timers vakt, og de andre vaktene fikk 1 times lengre søvn. Vi møtte opp til vakt 5 i 12 med beskjed om att vi skulle berge alle seil. Grenada lå i horisonten og lyste opp, og alle seil måtte være berget innen vi skulle slippe kroken. Dyktige som styrbordsvakten er klarte vi å berge alle på 1 time, og begynnte på å beslaglegge alle. Dette er en mye mer krevende jobb. Både tidsmessig og kreftemessig. Vi henger i riggen og pakker seilene fint inn. Etter 4,5 timer var vi ferdige, og vi fikk trøtte og gode gå å legge oss en halv time innen vi skulle. Zzz Etter 5 timers søvn våknet vi med ett rykk. Det var brannalarmen. Min første tanke var ”det er ikke sant, det er ikke sant, snælla, det er ikke sant”. Men den forsatte å hyle, så det var bare å gni søvnen ut av øyenen og finne noen klær man kunne ha på seg før man styrtet opp på dekk. Når vi kom opp så vi att vi lå til kai i Grenada! Det var Julia, vår kjære venn, som hadde kommet borti livbøyerøykmarkøren som datt ned på dekk, og pøste røya alle veier. Vi fikk tusle i koi igjenn og prøve å sove 1 time før vi skulle vekkes til frokost. 2 min tok det å sovne igjenn, og 3 min innen alarmet gikk igjenn! Vi visste jo det ikke var ekte, men opp må man… Denne gangen var det umulig å sovne igjenn, og jeg ble sittende oppe å skrive dagbok.  Trøtt!! Og hvilken stilfull ankomst vi fikk i dette landet!  

Det definitivt beste etter regnskogsbesøket var å dusje! Man gjør det ikke for ofte ombord, og denne gangen var det virkelig fortjent. Det eneste som manglet da var litt nye klær, og det fikset vi lett dagen etterpå. Lørdagen var satt av til ”selvstudier”, noe som vil si mye shopping! Vi bestilte frokosten en halv time tidligere for att vi skulle få fullt ut av dagen. 5 på 8 sto vi utenfor godteributikken og ventet spent. De hadde smågodt!!! Så bar det nærmeste klessbutikk for å handle litt nye topper.. Resten av dagen handlet vi mye. Savnet av kredittkortet var stort, men det gikk fint med det jeg hadde av cash. Paramaribo er shoppingparadiset, de hadde masser av vanlige klær, smykker og lignende, til 1/3 av prisen hjemme. Konge! Vi løpte mellom butikkene for å rekke over alle til 1, da alle butikkene stengte. Etter det hadde vi tid til å intervjue mennesker, og besøke en kirke. Lunsjen på McDonalds gjorde dette til en perfekt dag!

Nå har det vært masse tull her, så mine mailer har ikke blitt sendt. Hvorfor, det aner jeg ikke.. Men som dere ser, har all min oppdatering blitt sendt på en gang, og teksten er helt rar. Jaja, håper dere har fått mailene jeg har sendt personlig i hvertfall… Jeg skal få fikset på dette etter hvert og lakt ut litt bilder og sånn.

 Les, nyt og bli misunnelige!!

Bare litt over ett døgns seiling fra paradiset i Franske Guyana ligger Paramaribo, Surinams hovedstad, og der er jeg nå. Her regner det i snitt minst 30 minutter hver dag, og 95% av landet er dekket med skog. Klokken 5 på onsdag morgen sto halve besetningen opp for ta turen inn i denne så fasinerende og store regnskogen. Innover i landet kjørte vi med en skranglede og trang bil på noen ekstremt hompete veier. Heldigvis var det overskyet, så vi slapp solen og varmen. Etter 5 timer og x antall homp ankom vi veiens ende, og tok oss med båt innover langs en del av Amazonas river.
Båtene var lange og smale med plass til 26 stykker når vi satte to og to framover. Vilken fart de hadde oppover elven! Vi fikk se mye fint av regnskogen når vi åkte mot campen.
Når vi kom fram spennte vi opp hengekøyer og myggnettning under ett tak (bare noen få feiginger og befalet la seg i små hytter). Det var for få hengekøyer, så vi måtte byte på å ligge to og to i dem. Det gikk overraskende fint! Etter middag gikk vi en fin tur i regnskogen. Skuffende fikk vi fort vite att det ikke gikk ann å gå i regnskogen, og att vi fint måtte ta til takke med ferdig oppgådde stier. Men det forsto vi tidlig, for det vokste så tett så tett, att det tok oss 1 time å gå 100 meter innover på egenhånd!! (ja, vi testet neste morgen..). Guiden var veldig flink og viste oss masse vekster og busker, både spiselige og ikke. Vi fikk se trær som var over 100 år, befolkningens hogst av de ulovlige tresortene (men de har lov når det er til dem..), småkryp, trær som hadde ”spist opp” andre trærr mm. Så sykt spennende og lærerkit!
Dagen etterpå dro vi med båtene til små landsbyer for å se på hvordan de lever her langt inni busjen. Det var fascinerende. Den første byen vi besøkte var kristnet. De hadde det relativt modernisert og fint med skoler, en telefon (til 300), butikk, masse ulike frukter og nøtter de dyrket, m.m. Vi fikk smake på masse ulike rare ting, som cashewnøttfrukten, rå oliven (ikke godt!!!) og brødfrukt. Så reiste vi videre til en landsby som ikke var kristnet, og det var sykt å se forskjellen. Der tilba de fremdeles sine egne  guder, og når vi var på besøk hadde høvdingen dødd for en uke siden, og enliten flicka brent inne dagen før, så vi fikk se på deres sørgeritualer. Trist, men en opplevelse. En hel landsby i sorg.
Etter å ha besøkt disse små samfunn som lever helt uten kontakt med omverden gikk vi å badet i små vannfall. Det var moro, og godt, for det er så varmt her att vi nesten dør! Inni regnskogen er det ingen vind heller, så svetten bare siler.
Den kvelden kom det en stamme til oss og danset for oss og lærte dere om sine tradisjoner. De hadde masse ulike danset og sanger som de klappet til, og etter hvert tok de opp oss fra publikummet og lærte oss noen trinn, til alle andres latter. Det var moro, og vi lærte dem fugledansen. Hehe. De danset hele kvelden, og vi avsluttet med fotballkamp i mørket. De vant!
Siste dagen gikk til pakking, litt tur i regnskogen i nærområdet og reise hjem. I dag var det sol, og vi holdt på å dø av svette i bussen! På toppen av det hele punkterte vi, og måtte vente 1 time inne de klarte å skifte ett dekk… Men, vi kom hjem, sandige av veisanden, og svettige av varmen. Nå skal det bli godt med en dusj innen middag, og i morgen skal vi ut å byen å shoppe!!
Disse dagene i regnskogen har vært fantastiske!

Jeg skrev dagbok 25/1 på norsk!

Gå inn og les: www.dsg.nu

Nå er det bare tull her altså!! Jeg er omgitt av masse svensker, og leser stort sett alt på svensk, vår nye vaktleder er amerikansk, og derfor prater vi bare engelsk på vaktene, og jeg prøver så godt jeg kan å skriva mine blogger og mailer på norsk.. Hvilket språk jeg tenker på er jeg ikke helt sikker på lenger… Ellers har jeg hatt nok en flott dag. Vi har på morgenvakten tjæret riggen. Det vil si att vi klatrer i den, og smører inn hele med tjære. Det er gusjet, og man blir skitten på hele seg, men det er gøy for man gjør noe fornuftig, henger der oppe og blir brun, trener, og kan synge for full hals uten att noen blir sinte.. 

Dette var også første dagen siden vi forlot Surinam hvor alle mår bra. Blanding av varme, lite vann, rar mat, lenge siden vi har vært på sjøen, og sjøsyke har vært spredt i ett par dager, og folk har ligger strødd. Få har spydd, alle (jeg også) har liksom bare ligget over allt og ikke orket noen ting. Rare greier disse fellessykdommene… Og det er rart hvor fort man kan glemme hvordan der er å være sjøsyk!! Hvordan kan man fortrenge den grusomme følelsen så fort?? Håper dere har det fint hjemme, og att dere snart får vinter…