Livet, det fikk vi i gave, ikke tiden.
Den har vi skaffet oss selv.
Du fikk litt tid, jeg fikk litt tid.
Vi fikk bare ikke nok tid.
Vi har blitt bedre.
Bil, fly, telefon, mail.
Vi vinner alltid litt tid.
Du vinner litt tid, jeg vinner litt tid.
Men vi faar aldri god tid.
Fritt etter diktet “En håndfull tid” av Eldrup Hansen
Spesielt ikke ombord på T/S Gunilla. Her er kampen mot tiden konstant. I ett døgn er det 24 timer, og på denne seilasen er det 78 døgn. Det er ganske mange timer det! Men ikke når man vet att 1/3 av den tilbringes på vakt. 2/3 har vi da igjen til skoletimer, sosialt omgjenge, mailskrivning, soving, spising, skolearbeid, avslappning, trening, mer lekser m.m. Hele tiden må vi prioritere. Med gjennomsnittlig under 7 timer søvn i dygnet er man nesten alltid trøtt, mens ett berg av lekser kjennes som den rette prioriteringen. Hva man helst vil er aa synke ned i køien og nyte en film med en god venn. Listen med saker man bør gjore er alltid lang, og listen med ting man skulle ha gjort for lenge siden ennu lengre.
Man har alltid for lite tid ombord, men sjeldent liten tid. Det er ikke ofte man har det travelt og stresser. Alt ordner seg en gang, og det man ikke rekker nå tar man senere. Det herlige ombord er er att dagene smelter sammen, og tiden ikke spiller noen rolle lengre. Det er prioriteringer som gjelder, og det blir man dyktig på. Selv om man har to kapittel igjen i matten og skulle ha forebredt geografien så lærer man seg å ta pause. Koble av. Og leve livet. Det er viktig lære for livet.
I dag har vært en prioriteringsdag, og vi har rukket alt. Selv om vi hadde masser med med prosjektabeider og annen skole hengende over oss ville vi helst bare nyte denne flotte byen. Ett par av de kalde, regnfulle og tunge morgentimene brukte jeg under dekk med nesen i matte som skulle vært klart i Irland. Uten bedring i været hadde vi litt tid for lunsj som ble lagt til denne fantastisk trivlige byens shoppinggater. Det finnes en masse koselige, spesielle og varierte butikker her, med gode studentvennlige priser. Det att de tar siesta i dette landet er jo helt fantastisk. Da har man flere timer til å gjore skolearbeid, og i dag rushet vi gjennom 3 museer for middag, uten att vi noen gang kjennte oss stresset. Effektivitet er stikkordet. Spanskelevene rakk også å gå på kino for vi hadde kveldens kalde timer i shoppinggatene igjen og avsluttet denne fabelaktige dagen med tapas på en kafè.
Det er jo faktisk 24 timer i ett dygn, og rekker vi ikke ting i dag, så kommer det nye timer i morgen. Eller i overimorgen. En av de storste lærdommene ombord er nettopp det att man må legge ting til siden og nyte øyeblikket. De kommer kanskje aldri igjen. Hasta luego - dette er Spania, så nå tar vi oss en siesta!
Agnethe Bergsaker, Brabordsvakt