Livet, det fikk vi i gave, ikke tiden.
Den har vi skaffet oss selv.
Du fikk litt tid, jeg fikk litt tid.
Vi fikk bare ikke nok tid.
Vi har blitt bedre.
Bil, fly, telefon, mail.
Vi vinner alltid litt tid.
Du vinner litt tid, jeg vinner litt tid.
Men vi får aldri god tid.
Fritt etter diktet “En håndfull tid” av Eldrup Hansen
Spesielt ikke ombord på T/S Gunilla. Her er kampen mot tiden konstant. I ett
dogn er det 24 timer, og på denne seilasen er det 78 dogn. Det er ganske
mange timer det! Men ikke når man vet att 1/3 av den tilbringes på vakt. 2/3
har vi da igjen til skoletimer, sosialt omgjenge, mailskrivning, soving,
spising, skolearbeid, avslappning, trening, mer lekser m.m. Hele tiden må vi
prioritere. Med gjennomsnittlig under 7 timer sovn i dygnet er man nesten
alltid trott, mens ett berg av lekser kjennes som den rette prioriteringen.
Hva man helst vil er å synke ned i koien og nyte en film med en god venn.
Listen med saker man bor gjore er alltid lang, og listen med ting man skulle
ha gjort for lenge siden ennu lengre.
Man har alltid for lite tid ombord, men sjeldent liten tid. Det er ikke ofte
man har det travelt og stresser. Alt ordner seg en gang, og det man ikke
rekker nå tar man senere. Det herlige ombord er er att dagene smelter
sammen, og tiden ikke spiller noen rolle lengre. Det er prioriteringer som
gjelder, og det blir man dyktig på. Selv om man har to kapittel igjen i
matten og skulle ha forebredt geografien så laarer man seg å ta pause. Koble
av. Og leve livet. Det er viktig laare for livet.
I dag har vaart en prioriteringsdag, og vi har rukket allt. Selv om vi hadde
masser med med prosjektabeider og annen skole hengende over oss ville vi
helst bare nyte denne flotte byen. Ett par av de kalde, regnfulle og tunge
morgentimene brukte jeg under dekk med nesen i matte som skulle vaart klart
i Irland. Uten bedring i vaaret hadde vi litt tid for lunsj som ble lagt til
denne fantastisk trivlige byens shoppinggater. Det finnes en masse koselige,
spesielle og varierte butikker her, med gode studentvennlige priser. Det att
de tar siesta i dette landet er jo helt fantastisk. Da har man flere timer
til å gjore skolearbeid, og i dag rushet vi gjennom 3 museer for middag,
uten att vi noen gang kjennte oss stresset. Effektivitet er stikkordet.
Spanskelevene rakk også å gå på kino for vi hadde kveldens kalde timer i
shoppinggatene igjen og avsluttet denne fabelaktige dagen med tapas på en
kafe.
Det er jo faktisk 24 timer i ett dygn, og rekker vi ikke ting i dag, så
kommer det nye timer i morgen. Eller i overimorgen. En av de storste
laardommene ombord er nettopp det att man må legge ting til siden og nyte
oyeblikket. De kommer kanskje aldri igjen. Hasta luego - dette er Spania, så
nå tar vi oss en siesta!
Agnethe Bergsaker, Brabordsvakt