Endelig!
Etter timer med ventning, pakking ut, nye sikkerhetsgjennomganger, og inventering av masse mat (bla. 0,5 tonn ost) var det endelig tid for avreise!.Solen skinnte og over 200 foreldre og bekjente sto aa vinket naar vi seilet fra oyen. Grunilla var paa langt var klar, og derfor laa vi for anker to dager rett utenfor sverige etterpaa. Ikke hadde hun seil, ikke virket sikkerhetsbaaten, maten og ting sto over allt, noe alarmgreier var feil m.m. Mange syntes det var veldig rart aa ligge rett utenfor hjemmet og allikevell vare saa langt hjemmefra..
Livet om bord er igjen fantastisk, og det kjennes som om vi aldri har forlatt baaten. Den eneste forskjelellen er att naa glir allt mye bedre, nya vakter, alle kjenner alle rutiner, og litt lavere temperatur. Det nye befalet er ungt og virker kjempekoselige. Mange av de er kjente ansikter fra for, enten fra gamle reiser, eller fra seilbaaten Goteborg. Paa denne reisene er det lagt opp til att elevene faar mer ansvar, og det er noe som er veldig moro. Naa fikser vi nesten allt selv! Men det er sykt hvor mye man har glemt siden sist. Repitisjon av alle tamper og seilsetting var definitivt nodvendig, og flere var litt moe i beina naar de igjen svaiet i toppen av stormasten, 34 moh. Kjekt var det uansett..
Naa barer det mot l=FCbeck. Sol og perfekt vind lover oss att det skal bli en fantastisk segling. Alt gaar ikke knirkefritt ennaa, men det er ikke lenge til naa saa skal allt gaa paa skinner igjen, om ikke ennu bedre. Saa skal vi til Laaubeck og spise marsipan.
Shipp o hoi!