Hvilken fantastisk dag. Styrbords vakt (oss) var så ”heldige” att vi fikk æren av å brasse klokken i natt. Det vil si att vår vakt fikk 5 timers vakt, og de andre vaktene fikk 1 times lengre søvn. Vi møtte opp til vakt 5 i 12 med beskjed om att vi skulle berge alle seil. Grenada lå i horisonten og lyste opp, og alle seil måtte være berget innen vi skulle slippe kroken. Dyktige som styrbordsvakten er klarte vi å berge alle på 1 time, og begynnte på å beslaglegge alle. Dette er en mye mer krevende jobb. Både tidsmessig og kreftemessig. Vi henger i riggen og pakker seilene fint inn. Etter 4,5 timer var vi ferdige, og vi fikk trøtte og gode gå å legge oss en halv time innen vi skulle. Zzz Etter 5 timers søvn våknet vi med ett rykk. Det var brannalarmen. Min første tanke var ”det er ikke sant, det er ikke sant, snælla, det er ikke sant”. Men den forsatte å hyle, så det var bare å gni søvnen ut av øyenen og finne noen klær man kunne ha på seg før man styrtet opp på dekk. Når vi kom opp så vi att vi lå til kai i Grenada! Det var Julia, vår kjære venn, som hadde kommet borti livbøyerøykmarkøren som datt ned på dekk, og pøste røya alle veier. Vi fikk tusle i koi igjenn og prøve å sove 1 time før vi skulle vekkes til frokost. 2 min tok det å sovne igjenn, og 3 min innen alarmet gikk igjenn! Vi visste jo det ikke var ekte, men opp må man… Denne gangen var det umulig å sovne igjenn, og jeg ble sittende oppe å skrive dagbok. Trøtt!! Og hvilken stilfull ankomst vi fikk i dette landet!