Eg har ikke skreve någen oppdatering fra hvordan livet i marokko er, men det får komma senere. Nå komme en oppdatering på seilingen ned til Kap-verde.
Her har vi hatt noen tøffe døgn på sjøen. Etter att vi forlot Marocko i strålende sol og fint vær tok det ikke mer enn ett kvarter før uværet satte inn. Så har vi seglet i 2 døgn i 20-30 sekundmeter og bølger på mellom 5-7 meter. For de som ikke vet hva det innebærer, kan jeg si stooore bølger og så mye vind att vi ikke kan ha seil oppe for de blåser i stykker. Det gynger masse masse og stort sett alle har vert sjøsyke. Man kan ikke stå på bena uten å holde seg, og alle ligger strødt. For å sove om, natten har vi satt opp ekstra planker, og man må legge seg i spenn. Jeg vet ikke hvor mange timer jeg sov i natt, men det var ikke mange. Ingen var forebredte på så mye sjø, vi hadde heller sett for oss sol og stille, så vi hadde ikke sjøstuet når vi fikk mat ombord. Dette innebærer att i stora messen (oppholdsrummet) flyter det rundt av bananer, kjeks, stoler og sjøsyke som ligger og spyr. For å toppe det har det også gådt hull på en stor sekk med mel, så det har vi oppå allt for å gjøre det enda værre. Jeg har også vært sjøsyk, men det er mye bedre nå. Men i går spydde jeg to ganger under vakt. Skitsomt, for man går helt tom for energi og krefter man har alikevell masse man må fikse.
Siden alle er så sjøsyke er det få som kan være med på å seile. I går kvell hadde jeg 6 av 8 mulige vakter, og det var sinnsykt tungt å stå til rors. Man på liksom virkelig henge på det for å svinge ett par grader. Sjøen spyler over enn hele tiden, og man kan så vidt stå på beina.. De som ikke kan seile ligger på poopen å jamrer, har man ikke klikket seg fast til noe triller man rundt over alt der oppe. Tøffe men lærerike tider dette her. Det er ganske fantastisk att havet kan være så mektig. Og der segler lille Gunilla gjennom allt sammen. Det er skikkelig ekstremt, men jeg prøver å finne det positive i det. Når vi må ned på hoveddekket for å fikse på tamper eller ting, er man garantert å stå
med vann til livet. Men det gjør faktisk ikke så mye, for vannet er jo varmt og godt.
For å toppe listen med ting, så kan jeg jo nevne att doene ikke virker i så mye bølger (skyller ikke ned), vi får ikke dusje (ikke det att noen vil),oppvaskmaskinin virker ikke, vantett dører utløses hele tiden (bråker masse masse masse, og det liker vi ikke når vi skal sove), kokkene er sjøsyke, det lekker noe gusj ut av maskinrummet som vi må vaske, og hytten er helt kaos alle skuffer har rast ut..
Men nå har alle det mye bedre.. Det er mindre bølger, og vi kan se kanariøyene. Her skal vi anker opp i natt. Alle er så utslitte att vi ikke orker å seile lenger. Så det skal bli godt med litt pause. Alle gleder seg til å vaske all spye, dysja, rydde rommene og sove en lang go natt. Jeg er
ikke sjøsyk lengre, så nå er allt bare fryd og gammen. Men det er ganske utrolig att 2 døgn kan føles så lenge. Og vi har 10 døgn igjenn før vi når kap-verde før vi skal feire jul..