Med verden som klasserom

23/10

Some days when they call me in the morning the last thing on earth that I
want to do is to get up. I’m so tired. Not just in lack of sleep, but tired
on everyone on board, tired of always being after in the schoolwork, tired
of getting up on deck and laying there for hours and freezing, and tired of
everything. This wasn’t one of those mornings. This was more one of the
morning watches that makes me go up all those mornings that I don’t want to,
this was one of those mornings that I’ll never forget, and that I’ll talk
about to my grandchildren. But actually it wasn’t a very special morning.
The biggest different was that I took the time to enjoy the moments and I
decided to remember all the beautiful sceneries.

4 o clock in the morning seems really early, but not when you get used to
it. Then it’s a wonderful time to get up. On deck the moon was big and
round. He used the glassy ocean as a looking glass and sent us a big and
bright smile. The cosy yellow light trailed along the water before hitting
the boat and all the beautiful play of colours continued on the heaven
between the thin layer of sky’s. It was much warmer than it has been so far
on the journey, and we could leave our thick clothes, hats and gloves in the
cabin. It was absolutely no wind, and Gunilla made no speed. The whole watch
we spend fixing the sails. First we braced, then we took the sails in before
we spent the last hours furling them. A normal watch maybe, but really a
watch worth to remember. I love when we get to “sail”, and it don’t matter
if we set the sails up, braces or take the sails in. It is fun anyway. First
working together as a team on deck, then going up in the masts. Hanging
there, 30 meters above see level in the night is an amazing feeling. It is
dark and above you is a magnificent star heaven. Your best friends are
hanging there next to you and you are making foolish jokes. If it is a lucky
day we can maybe see some dolphins playing in front of the boat. On port
side is Portugal, and on starboard is the never-ending Atlantic Ocean. What
a wonderful life!

Agnethe Bergsaker, port watch

Någen dager når man våkner opp vet man att dette ikke blir en bra dag. Dette
var en av dem. Det var semulegrunsgrötdag, men vi fikk havregryn. Det er en
stor skuffelse ombord kan jeg fortelle deg. Den neste nyheten jeg fikk var
att allt doene var tette. ! Först trodde jeg det va rspök, men de var
faktisk helt allvorlige!! Så vi måtte holde oss til maskinisten hadde grudd
sövnen så mye ut av öynene att han kunne fikse det. Innen det var de fleste
ombord veldig tissetrengte kan jeg fortelle…

Men, denne dagen viste seg å bli helt fantastisk. Solen har stått högt på
den blåe himmelen og jeg har hengt oppe i riggen i hele dag og tjäret. Sånne
dager elsker man. Henge der oppe, chille, leve livet og arbete med noe som
lukter så godt. Det blir fint der oppe også når man får tjäret allt, men i
dag tog vi fotpertene, og sölte kansje mer enn vi burde ner på seilene
under. Får se hvor fornöyde de blir når vi skal sette dem neste gang :S Men,
vi fikk gjort nesten dobbelt så mye vi skulle i riggen, trent masse og jeg
fikk skille =) Da er jo dagen komplett. Vi har nå begynnt å avslutte alle
arbeid vi har holdt på med. Maler der vi har knakket rust, henge opp alle
blokk vi har fikset, montere luseplattingene vi har gjort osv. Nå begynner
Gunilla å bli riktigt så fin, og snart er hun klar til att ettene skal ta
over.. Dagen fikk en bedre avslutning enn begynnelse, og jeg kan hoppe i
koien med god samvittighet og drömme om att det samme ikke skjer i morgen
med doene..

Nattinatt

Livet, det fikk vi i gave, ikke tiden.

Den har vi skaffet oss selv.

Du fikk litt tid, jeg fikk litt tid.

Vi fikk bare ikke nok tid.

Vi har blitt bedre.

Bil, fly, telefon, mail.

Vi vinner alltid litt tid.

Du vinner litt tid, jeg vinner litt tid.

Men vi faar aldri god tid.

Fritt etter diktet “En haandfull tid” av Eldrup Hansen

Spesielt ikke ombord paa T/S Gunilla. Her er kampen mot tiden konstant. I
ett dogn er det 24 timer, og paa denne seilasen er det 78 dogn. Det er
ganske mange timer det! Men ikke naar man vet att 1/3 av den tilbringes paa
vakt. 2/3 har vi da igjen til skoletimer, sosialt omgjenge, mailskrivning,
soving, spising, skolearbeid, avslappning, trening, mer lekser m.m. Hele
tiden maa vi prioritere. Med gjennomsnittlig under 7 timer sovn i dygnet er
man nesten alltid trott, mens ett berg av lekser kjennes som den rette
prioriteringen. Hva man helst vil er aa synke ned i koien og nyte en film
med en god venn. Listen med saker man bor gjore er alltid lang, og listen
med ting man skulle ha gjort for lenge siden ennu lengre.

Man har alltid for lite tid ombord, men sjeldent liten tid. Det er ikke ofte
man har det travelt og stresser. Alt ordner seg en gang, og det man ikke
rekker naa tar man senere. Det herlige ombord er er att dagene smelter
sammen, og tiden ikke spiller noen rolle lengre. Det er prioriteringer som
gjelder, og det blir man dyktig paa. Selv om man har to kapittel igjen i
matten og skulle ha forebredt geografien saa lArer man seg aa ta pause.
Koble av. Og leve livet. Det er viktig lAre for livet.

I dag har vArt en prioriteringsdag, og vi har rukket allt. Selv om vi hadde
masser med med prosjektabeider og annen skole hengende over oss ville vi
helst bare nyte denne flotte byen. Ett par av de kalde, regnfulle og tunge
morgentimene brukte jeg under dekk med nesen i matte som skulle vArt klart i
Irland. Uten bedring i vAret hadde vi litt tid for lunsj som ble lagt til
denne fantastisk trivlige byens shoppinggater. Det finnes en masse koselige,
spesielle og varierte butikker her, med gode studentvennlige priser. Det att
de tar siesta i dette landet er jo helt fantastisk. Da har man flere timer
til aa gjore skolearbeid, og i dag rushet vi gjennom 3 museer for middag,
uten att vi noen gang kjennte oss stresset. Effektivitet er stikkordet.
Spanskelevene rakk ogsaa aa gaa paa kino for vi hadde kveldens kalde timer i
shoppinggatene igjen og avsluttet denne fabelaktige dagen med tapas paa en
kafe.

Det er jo faktisk 24 timer i ett dygn, og rekker vi ikke ting i dag, saa
kommer det nye timer i morgen. Eller i overimorgen. En av de storste
lArdommene ombord er nettopp det att man maa legge ting til siden og nyte
oyeblikket. De kommer kanskje aldri igjen. Hasta luego - dette er Spania,
saa naa tar vi oss en siesta!

Agnethe Bergsaker, Brabordsvakt

Den kom som lyn fra klar himmel og har ligget over oss ett par timer nå. Det
er ett ganske fasinerende fenomen egnetlig syns jeg, denne tjukke ingenting
som gjör att man ikke ser noe. Vi segler på havet, men ser bare noen meter
utenfor båten. Spania, som man så tydeligt kunne se för når vi kjörte
nedover kysten i morges er helt borte. Solen har også forsvunnet mye, så det
er ikke det varme gode bikiniväret vi har hatt i dag. Mer kaldt, fuktig og
hvitt på ett sett. Magisk. Vi har en ekstra utkikk i masten for å holde koll
på alle små fiskegarn og böyer vi kjörer forbi. De er det nemlig allt for
mange av her i traktene, og det er bare flaks att vi ikke har fått noen i
propellen. Enn så lenge… Stemningen ombord nå som det er tåke er rar men
veldig koselig. Man liksom sniker seg rundt som små katter ombord, og
hvisker til hverandre. Allt arbeid er stikkearbeid, ingen borring, sliping
o.l. Litt mystisk og spennende på ett sett. Det er lite vind, så motorene er
hjelpemiddelet ned mot Lisboa i Portugal hvor vi skal väre på torsdag. Livet
er godt dere =)

Livet, det fikk vi i gave, ikke tiden.

Den har vi skaffet oss selv.

Du fikk litt tid, jeg fikk litt tid.

Vi fikk bare ikke nok tid.

Vi har blitt bedre.

Bil, fly, telefon, mail.

Vi vinner alltid litt tid.

Du vinner litt tid, jeg vinner litt tid.

Men vi får aldri god tid.

Fritt etter diktet “En håndfull tid” av Eldrup Hansen

Spesielt ikke ombord på T/S Gunilla. Her er kampen mot tiden konstant. I ett
dogn er det 24 timer, og på denne seilasen er det 78 dogn. Det er ganske
mange timer det! Men ikke når man vet att 1/3 av den tilbringes på vakt. 2/3
har vi da igjen til skoletimer, sosialt omgjenge, mailskrivning, soving,
spising, skolearbeid, avslappning, trening, mer lekser m.m. Hele tiden må vi
prioritere. Med gjennomsnittlig under 7 timer sovn i dygnet er man nesten
alltid trott, mens ett berg av lekser kjennes som den rette prioriteringen.
Hva man helst vil er å synke ned i koien og nyte en film med en god venn.
Listen med saker man bor gjore er alltid lang, og listen med ting man skulle
ha gjort for lenge siden ennu lengre.

Man har alltid for lite tid ombord, men sjeldent liten tid. Det er ikke ofte
man har det travelt og stresser. Alt ordner seg en gang, og det man ikke
rekker nå tar man senere. Det herlige ombord er er att dagene smelter
sammen, og tiden ikke spiller noen rolle lengre. Det er prioriteringer som
gjelder, og det blir man dyktig på. Selv om man har to kapittel igjen i
matten og skulle ha forebredt geografien så laarer man seg å ta pause. Koble
av. Og leve livet. Det er viktig laare for livet.

I dag har vaart en prioriteringsdag, og vi har rukket allt. Selv om vi hadde
masser med med prosjektabeider og annen skole hengende over oss ville vi
helst bare nyte denne flotte byen. Ett par av de kalde, regnfulle og tunge
morgentimene brukte jeg under dekk med nesen i matte som skulle vaart klart
i Irland. Uten bedring i vaaret hadde vi litt tid for lunsj som ble lagt til
denne fantastisk trivlige byens shoppinggater. Det finnes en masse koselige,
spesielle og varierte butikker her, med gode studentvennlige priser. Det att
de tar siesta i dette landet er jo helt fantastisk. Da har man flere timer
til å gjore skolearbeid, og i dag rushet vi gjennom 3 museer for middag,
uten att vi noen gang kjennte oss stresset. Effektivitet er stikkordet.
Spanskelevene rakk også å gå på kino for vi hadde kveldens kalde timer i
shoppinggatene igjen og avsluttet denne fabelaktige dagen med tapas på en
kafe.

Det er jo faktisk 24 timer i ett dygn, og rekker vi ikke ting i dag, så
kommer det nye timer i morgen. Eller i overimorgen. En av de storste
laardommene ombord er nettopp det att man må legge ting til siden og nyte
oyeblikket. De kommer kanskje aldri igjen. Hasta luego - dette er Spania, så
nå tar vi oss en siesta!

Agnethe Bergsaker, Brabordsvakt

Vanligtvis liker jeg aa staa i byssen. Arbeidet er lett, det er varmt og
godt, og man kan spise hva man vil =) Men disse to dygnene har det ikke
vaert drommeplassen. Det har gynget ganske masse, og med bolger paa opp til
4 meter kan dere se for dere att ting raser rundt. Baelgene er ganske saa
urytmiske, saa de fleste er smaa til det kommer en gigabolge, og da raser
allt i durken og det braaker masse.

Nattevaktene er det veste. Da er det ingen kokker, og man har bare en
oppgave utenom litt vasking, og det er fika (nor godt aa bite i). Den forste
natten gjorde jeg og Olivia Scones. Det var moro, og vi lekte litt med dem.
Gjorde vanlige, men med masse blaa konditorfarge, noen med sitron og
rosiner, og de beste var med grovt mel, gulrot, rosiner, all bran,
cornflakes og rod konditorfarge. Gode ble de ogsaa faktisk =)

Den andre nattevakten hadde vi lettere planer, og gjorde ovnspannekake. Der
er veldig lett aa gjore, og alle liker det veldig godt. AA sette roren tar
10 minutter, saa skal den i ovnen i 40. Paa den tiden rakk vi aa sette fram
allt annet, skrive litt dagbog og vaske opp. Saa var det fika, og mellom det
og kvart paa¨7 hadde vi chilltime. Lekser, litt film og mail naar man er paa
vakt er aldri dumt =) Utenfor vasket og ryddet de under backen .. hehe.

Ellers har byssapassene gaadt bra. Man staar for det meste i oppvasken, og
dekker bord/duker av mellom middagene. Litt salat faar vi ogsaa gjore, men
det meste andre av matlaging tar kokkene seg av. Naa skal jeg endelig opppaa
sekk og vaere paa vanlig vakt igjen!!

Nå har eg oppdatert med litt bilder på facebook, så det e bare å gå inn å
se. Men glöm ikje å senna mail alligavell:

elev14@ship.gunilla.nu

Seglingen over til Irland var helt fantastisk, og så sykt herlig! Fantastisk flott måne, delfiner som danser rundt båten, go sånn passe varmt i luften. Akkurat sånn såm man elsker det. Seilene oppe og vakter uten noe arbeid, hvor man bare ligger i haug, snakker om allt og ingenting, og ser på stjernene.

Så kom vi til Cork i Irland. De siste dagene har bare flydd avgårde!! Dette er reisens besökshavn, og det vil si att foreldre fikk komme. De fleste hadde noe familie som var der, jeg hadde Katrine, Mamma, Far og Bestemor. Det var skikkelig koselig. Kjekt å få vise de hjemmet mitt når ejg er ute i verden, og de fikk ta litt del av det hektiske men fantastiske livet jeg
lever. De har hengt med på diverse musee- og katedralbesök, byvandring, dagsutflyng, og värt med når jeg har spurt prosjektspörsmål. Det har värt litt rart å ha familien her. De har värt sykt godt å ha familien her. De har värt i feriemodus, og dratt meg litt inn i det. Man kan jo på ett sett si att livet ombord er en eneste lang ferie, emn det er det ikke. Tvertimot har
man aldri fri her. Ingen helg, ingen tid som heter skolefri. Man har liksom alltid lekser og pugg hengende over seg, så det har värt godt å tilbringe noen dager med sine kjäre og bare tenke på dem. Dumt er det heller ikke når de skal spise middag ute, betaler taxi over allt, betaler inngang til museene o.l., og att ejg fikk ligge i en ekte seng i 3 netter.

Det var helt toppen å se de igjen, og dagene bare flö avgårde. Nå lengter man bare tilbake til når man kommer hjem igjen <3<3<3

Eg vil bare takka alle så har sendt meg så masse mailer. Dokkår lyse opp tilverelsen her ombord, og det glede så sykt masse m någen ord hjemmefra!!

TUSEN TAKK <3<3<3

Det har vært her siden vi mønstret på i sverige, men nå har så mange fått det att sykesøster ombrod slår alarm. Skabben er her! Det innebærer mange hysteriske elever, tårer, baksnakking, akutt ekstrem klør hos alle ombord m.m. Vår hytt har vært heldige og holdt seg unna enn så lenge. Det kjennes godt =3D) Alle må uansett skifte sengetøy og vaske med eget middel i hytten i morgen. De som har det i hyttene må også dusje og pensle seg med ett ekkelt middel, desinfisere kojen og vaske nesten alle klærene de har i skapet
(efter som alle bare ligger i en haug, og derfor smittes det lett). Stress. Morgendagen går altså med til mye klesvask og generell storvask ombord. Tepper, puter, og andre felles ting må vakses/sparies med middel.

Jeg syns egentlig dette er en kul ting. Det er sånn som man leser om att spredte seg ombord på båter i gamle dager, og nå har vi det her.. Andre ombord syns selvførlgelig helt andre ting, og flere vemmes bare med tanken. Hysteri har tatt av, og flere velger å vaske seg med det ekle middelet bare for å være 100 %

Jaja, vi overlever vell dette også

Bare 18 timers seiling fra England ligger havnen vi nå ligger til kai i, Cherboug. Med pissregn, motving og motstrøm tok det over ett døgn for oss, men det er ikke mye sjøtid det heller. Allt for lite til å få gjort noe lekser eller noe som helst.. Stress!

Men, nå er vi altså i frankrike. Har hatt tre fullspekkede dager her, og er halvveigs med besøket. Den første dagen hadde vi vakt, men det var bare godt. Vi var forsinkede inn til havn, og når vi la til kai måtte vi brasse klokken en time frem. Så var det lunsj før vi fikk hatt landpresentasjon og info om havnen. Siden sjøreisen var så kort ville kapteinen ha stormøte (noevi alltid har andre dag til sjøs hvos vi diskuterer alle tanker og ev. Problemer ombord), og sånnt tar tid. Så alle andre kom ikke i havn før etter 3-fikaet stakkars..

I går hadde vi vår første havndag, men den forsvant til skolebesøk. Franksmennene ser på oss skandinavere som isolerte, men selv kunne de nesten ingen engelas, så skolebesøket var for de fleste lite givende. Jeg var heldig og fikk være med på dramatime. Der hadde læreren forebredd seg, og slått opp amsse ord på engelsk og snakkes så godt hun kunne. Vi lekte masse ulike leker og spillte improvisjonsteater. Det var skikkelig gøy, og sånne ting kan man gjøre uten å forstå språket, det var moro og lærerike. Værre var det for de av oss som til eksempel hadde samfunn, historie og matte på fransk.. Etter en god lunsj hadde vi gymtime, og så fikk de følge med hjem og ombord for guidning hos oss. Kvelden forsvant til matte for stort sett alle ombord. Kjeeedelig

I dag har vi vært på biltur. Har besøkt ett teppemuse i bayeux og musee/minnesteder for Dagen D. Var også en tior på ohama beach, hvor de fleste av soldatene kom i havn. Vi rakk også å palle mais og smake på ekte cider på turen før det var full fart hjem og bursdagsmiddag med stor kake! Grattis med dagen Markus, Andreas og Lukas!!! JA MÅ DE LEVE!

Nå skal jeg ut på byen en tur å ta en kaffe aller noe på en kafe.. Nattinatt til alle <3

Endelig har vi kommet til ett land hvor de virkelig fatter hva vi sier og motsatt! Det er noe som gleder en student med mange kompliserte sporsmaal og prosjekter man vil ha svar paa. Og hittils har det gaatt straalende. Vi har ennaa ikke hatt saa allt for mye tid i havn, men det lille vi har hatt har vart kjempekjekt. Den forste dagen gikk med til vakt ombord. Vilket vil si att vi faar gjore allt det kjedelige arbetet som aa vaske skikkelig etter seglingen, rydde over allt, og fikse til baaten saann att den ser fin ut naar man ligger til kai. Saa har vi hatt en dag satt av til museum og shopping. For Lunsj var vi paa Dagen D museet her i england. Det var ett veldig bra museum, og veldig god guid som selv var gammel krigsveteran. Han hadde verlig mange gode og perolnlige skildringer som han fyllte inn med. Det skal bli skikkelig spennende aa besoke Dagen D museet i frankrike ogsaa og sammenligne vinklingen. Etter lunsj kunne vi gaa paa Victory og Warrier (to gamle seilskip, veldig fine), men vi valgte aa spare de til en annen dag, og heller ta ett par timer i byen og gjore litt prosjektarbeid. Det ble veldig vellykket.

Naa er det kveld og jeg lader opp til skolebesok i morgen med litt lekser =3D)

Haaper livet hjemmer er toppen!

Saa fort tiden gaar. Naa har vi allerede vart paa reise i en maaned. Det kjennes liksom lenge, men allikevell saa kort paa en gang.. I skrivende stund har vi akkurat kjort ut fra Portsmouth, og gaar for motor over til Frankrike. Rart aa tenke paa att naar vi gaar paa vakt i morgen tidlig er vi allerede framme.

Dagene i England har vart travle men kjekke. Vi har rukket med baade museer, skolebesok og sprukket shopping-budsjettet. Havnens happening var uten tvil overnattingen i ett engelsk hjem. Det var skikkelig goy. Hanna og jeg sov hos en veldig koselig gutt. Han plukket oss opp etter skolen, og tok oss med hjem. Det var ett skikkelig engelsk hjem, men teppe paa badet og sko inne! Han ga oss en guidning i nabolaget for vi kjopte ekte fish and chips til middag. Saa var det bowling og pub paa kvelden. Ekte engelsk kultur =3D) Det var ufattelig godt aa sove i en seng en natt, og vi kunne sove lenge dagen etterpaa efter som vi ikke maatte vare paa baaten for 10. Da rakk vi men en ekte engelsk frokost ogsaa. Paa ettermiddagen den kvelden var vi med en del skoleelever paa rugby-kamp. Syk sport altsaa”! Gaar jo bare ut paa aa skade hverandre…

Vi hadde ogsaa en dag paa skolebesok. Man kjente seg ganske saa skabbig med vaare stygge billige skoleuniformer naar engelskmennene gikk rundt i sine til over 1000 kr. Det var en privatskole, og derfor ganske saa fint og fresht. Etter aa ha vart med ulike elever paa ett par ulike timer og hatt en ekte engelsk lunsj fikk vi prove aa spille cricket. Hehe, moro, men det er ingen sport altsaa i mine oyne. De fortalte att om de spiller som vennegjeng drakk de ofte ol til…

Naa er det frankrike neste, men forst ett dygn med mye matte for Tore (vaar mattelarer) kommer paa i neste havn, og da skal allt for mye vare klart=2E..

English Diary, 10/9-07

The best thing about being in port is that you finally get some time tpend on either sleeping, doing some schoolwork, or just relaxing. That=92hat I spend my first wonderful morning hours on today. Myself. After lunce went to the Centrum. Shopping, some sightseeing and project work was ohe schedule, and the hours just flew away. Way to early we had to go baco the boat for dinner, but on the way back we got time to visit thorwegian seamanschurch where I bought some Norwegian browncheese and rehe newspapers. Strange and a bit scary how much of the local news you mishen we are sailing downwards Europe.

One thing that I really like about this city is that it is divided into twarts. To get to the centrum we have been told to walk either down a riverr along a main street. In the middle is an area called the Russian areand there we are not allowed to walk. We therefore have to choose what to defore we leave the boat. If you go to the left, you come to the oldesrea, and to the right is the more modern area. I like best the oldest areith many cosy small restaurants, snug and shabby second-hand shops antreet after streets with old houses from the 15th century. This is thlace where you can just suck in as much culture as possible, and in thiddle is a majestic big church. We spend our time on the other side todayhe modern part of Antwerp with all the big international shops like Zarnd H&M. Here is also the first high tower on the European continent.

After dinner a friend of me that I met this summer on a jamboree came tisit me. First he got a guided tour on board, afterwards he showed us somice parts of Antwerp. It was nice to have someone on our age to guide und show us the places that we would like to see and visit. The traditionauides are often a bit to old and boring. We sat down on a caf=E9 and had oda, asked him what we could about our projects (this is a reallmbarrassing thing, all guests is always bombarded with questions from alhe different project groups), before we had to go back. It was very nice tee him again, and a shame that the visit became so short, but we had to go bed early. Tomorrow they are calling us early before we are going tr=FCssel the whole day.

Agnethe Bergsaker, Port watch

Dagbok 4/9-07 =96 Lübeck - Antwerpen

I dag er jeg skikkelig sjøsyk!

Bølgene er ikke så alt for store, og vinden ikke alt for sterk, men det er nok til at spye blander seg med gråvannet som lekker fra hytt 5, og sjøsykepiller, sjøsyketyggummi, plaster, armbånd og ingefær går hett. De som ikke er på dekk, ligger og sover noe sted i båten, og alle skoletimer er innstilt. Jeg skal nå prøve å beskrive denne underlige, kvalmende følelsen jeg sitter med i magen.

Barbord møtte på vakt i morges etter å ha sovet ca. dobbelt så mye som mane r vant med ombord. Det er jo både vel og bra, men hjelper ikke når man ersyk. Trøtt og kvalmen blir man uansett. Forutom det og døsigheten har man en konstant stor klump i magen som ikke vil komme opp. Man orker ikke å ta seg til noen ting, men vet så alt for godt hva man egentlig bør gjøre. Man skal spise! Det er den beste kuren mot sjøsyken, men det siste man vil. Den eneste tanken man har i hodet når man ligger på dekk er hvordan man skal klare neste utfordring så enkelt og rakst som muilg så man kan gå tillbake til beste stilling; strak ut. Hver lille bevegelse er ett prosjekt, og utfordringene er store og mange. De letteste er kanskje å bytte stilling, kneppe jakken eller hente vann, mens dagens største har vært å spise middag og fikse med klesvasken.

Det definitivt værste er å gå på do. Først må man samle mot, så løpe ned under dekk og ta av seg alle klærene. Man kan jo ikke bare dra ned buksene, for jakken og den tjukke genseren er i veien. Det å lirke av seg selen med sjøbein og dårlig balanse er ingen lett øvelse. Her gynger det også litt ekstra, lukter ikke godt og luften er dårligere enn på dekk. Man er derfor under stort tidspress og kjemper hele tiden mot spyen som arbeider seg opp over i halsen. Når man kjenner att det vannes i munnen vet man att det er for sent. Det er ikke uvanlig å spy i dusjen under denne store utfordringen. Etter att klærene er kommet av må man holde seg fast med både armer og bein for å ikke ramle av doen. Etterpå må man ta på deg alle de halvbløte klærene igjen, og lirke på seg selen. Innen man er oppe på dekk har man kokt opp av varme men på andre siden av døren venter de kalde nordsjøvindene. Vilket prosjekt!

NÃ¥ mÃ¥ jeg igjen opp pÃ¥ dekk og tømme meg for det som er igjen av middag før jeg skal legge meg i haugen med alle de andre sjøsyke. Dere mÃ¥ ikke tro att livet ombord er helt forferdelig, for det er det ikke. Ute pÃ¥ dekk er det faktisk sol og ganske sÃ¥ vakkert. Den blÃ¥ himmelen treffer det grÃ¥grønne vannet og skyene blander seg med de vite skumtoppene pÃ¥ bølgene.. Vi har vinden mye forfra sÃ¥ bak pÃ¥ poopen er det lite sjøsprøyt, og ligger man tett nok er det ikke sÃ¥ kaldt heller. Værmeldingen er bedre, og snart er vi i Belgia og skal spise sjokolade… mmm

Agnethe Bergsaker, Babord vakt